Et måltid fra Ikea

Foto av yoppy/Flickr CC


Ja, Ikea er en svensk møbelbutikk. Og, ja, det er en svensk kafeteria i lokalene som er mye verdsatt av mange. Men det er også et marked viet svensk mat, og oppgaven jeg satte på meg i uken mellom jul og nyttår var å lage en middag for fem personer utelukkende fra matvarer kjøpt på Ikea Swedish Food Market. Jeg er skandinavisk, så jeg var forberedt på å gjøre dette.

Det begynte på ekte vikingviser fordi for å komme til Ikea i Brooklyn fra Manhattan, reiser du med båt - Ikea tilbyr gratis vanntaxi i helgene (i uken koster det $5,00, men det teller som kreditt for ethvert kjøp). Den nydelige turen gjennom havnen i New York gir utsikt over Frihetsgudinnen, Governor's Island, alle broene - Brooklyn, Manhattan, Williamsburg og, i det fjerne, Verrazano.



Når matskribenter skriver om skandinavisk mat, har de en tendens til å vokse (og avta) om matens friskhet og naturlighet og beskrive det som naturnært. Det er sant - fisk fra havet og alt det der - men det er ikke helt det virkelige bildet. De to hovedingrediensene mine var frosne kjøttboller og frosne potetflak, og det var noe skikkelig skandinavisk over det. Faktisk var ingenting jeg kjøpte ferskt. Alt var konservert mat. Det er kanskje den sanne essensen av skandinavisk spising: mat som kan vare lenger enn du gjør. Det er historier om bønder med lagerhus som inneholder matvarer som går mer enn én generasjon tilbake. Hvordan skulle folk ellers komme seg gjennom vinteren? Eller overleve en lang sjøreise?

Det er kanskje den sanne essensen av skandinavisk spising: mat som kan vare lenger enn du gjør. Hvordan skulle folk ellers komme seg gjennom vinteren?

Til forretter serverte jeg laks (det vi kaller lox), fra Bergen, Norge; sennepssild (sild i sennepssaus), fra Sverige; og sill i dillmajonnäs (sild i dillmajonesaus), fra Kladesholmen, på Sveriges vestkyst. Silda var kjempegod - søt og mør, den møtte godkjennelse fra alle tilstedeværende. Sammen med silden serverte jeg en ost: Morfars Brannvinsost , som oversettes til 'bestefar på min mors sides brennende vinost.' Den er laget i Sverige med akevitt. Det var en god, sterk ost men ingen kunne smake akevitten.

For å gå med alt dette kjøpte jeg mykt svensk flatbrød --mykt svensk tynnbrød, også kjent som svensk arktisk brød. Den er myk, den er tynn og den er hvit, men hva den har med Arktis å gjøre er mystisk. Den kommer fra Polar Bakery i Bredbyn, Sverige, som ikke engang er over polarsirkelen. Tunnbroden var smaksatt med fennikelfrø som gjorde at den luktet veldig godt. Jeg serverte også knekkebrød, el knekke brød , med det første kurset. (Hvis du prøver å uttale dette, husk at det ikke er noen vokal mellom 'k' og 'n', og 'k' uttales.) Rye crisp er en knakkebrod, så gjestene mine var ikke ukjente med det. Knackebrod er mye hjerteligere enn rugsprø og mer smaksrikt.

Det gjestene mine ikke visste, men jeg var raskt ute med å fortelle dem er at vikingene spiste dette brødet og det vil vare lenge. Jeg leste en gang om en boks knackebrod som ble funnet på et loft over et nedlagt bakeri som ble produsert for polarekspedisjonen til S. A. Andree i 1897, den mest optimistiske og tåpelige oppdagelsesreisende, som reiste med ballong og en gang dro til Finland ved et uhell. Polarekspedisjonen hans var mislykket, og han og hans to følgesvenner døde, i motsetning til knakkebroden i boksen over bakeriet, som fortsatt var spiselig 50 år senere.

Den siste ingrediensen i forrettkurset var agurk syltet --agurk i skiver. De kom også fra Sverige og var veldig viktige fordi det ikke fantes grønnsaker på Ikea-markedet. De søte pickles ville ha å gjøre. Jeg hadde håpet å finne minst en boks med rødsurkål, men akk, det ble det ikke. Jeg hadde også håpet å finne tørkede hele gule erter, som når de ble bløtlagt over natten, kokt og servert med smør er deilige. Men det var ingen.

Så hovedretten var rett og slett de frosne kjøttbollene, varmet i mikrobølgeovnen; de frosne potetflakene, med melk og smør tilsatt for å gjøre dem om til potetmos og også oppvarmet i mikrobølgeovnen; og saus, en pulverisert substans merket Graddsas som var fra Ungarn (overraskelse!), hadde veibeskrivelse skrevet på engelsk og spansk, og som jeg måtte tilsette vann og fløte, røre og småkoke. Melken, smøret og fløten måtte forresten komme fra det lokale markedet mitt, fordi Ikea ikke selger det. Det siste elementet på tallerkenene våre var en klatt søte tyttebærkonserver - veldig tradisjonelle.

Ok, kjøttbollene var kjempegode, og potetene var så gode som potetmos får. Gjestene mine likte sausen. Det gjorde jeg ikke. Kremesauser er bare ikke min greie. Min norske mor lagde ofte kjøttboller da jeg vokste opp og tilsatte litt muskatnøtt i dem, som sender dem langt over toppen og er fantastisk. Hun lagde en brun saus med løk som også var overlegen kremsausen fra Ungarn. Til hennes ære tenkte jeg at jeg kunne prøve å tilsette litt muskat i den kremsausen, men det var ikke noe i huset, og kanskje det ikke ville ha fungert likevel. Jeg må være litt pirkete når det gjelder tyttebærkonservert. Jeg har funnet ut at tranebær er bedre. De har litt mer syrlighet og dermed mer personlighet.

Ikea selger ikke brennevin, så vi måtte vinne den med vin - hvitvin til fiskeretten og rødvin til kjøttkaker. Hadde jeg vært veldig streng med denne middagen hadde jeg servert akevitt og øl. Det var slurvete av meg å la være. Mea culpa, mea culpa. Men ingen så ut til å bry seg, og vi pusset av mye vin.

Det var et stort utvalg av mulige desserter tilgjengelig på Ikea-matmarkedet - kaker, kjeks og godteri. Jeg valgte den 'hurtigfrosne' mandelkaken med mørk sjokolade-- tarta mork sjokolade --laget i Sverige. Det er en tynn, sprø mandelkake toppet med et sjokoladelag bestående av 60 prosent kakaotørrstoffer. For å servere tine jeg den, men lot den stå avkjølt som anvist. Kaken ble en suksess over det hele.

Jeg kjøpte også noe som heter slagrull ,en marsipandekket marsipanrulle som er dyppet i sjokolade i hver ende. Marsipanen på utsiden er grønn og marsipanen på innsiden er brun og smaksatt med punschbrennevin. Veldig skandinavisk. Jeg spiste to av dem. Mea culpa, mea culpa. Og, til dessertkurset, selger Ikea kaffe, både vanlig og espresso.

Ikeas matmarked deler også ut et oppskriftskort på Janssons fristelse, en potetkreasjon som involverer ansjos og fløte. Med denne retten er du alene. De solgte den ikke ferdig. Det innebærer å skrelle poteter og må bakes i en 300-graders ovn i 1 til 1 ½ time, og jeg prøvde det ikke. Ok, ok, mea culpa, mea culpa. Men nå tenker jeg på Jansson. Hvem var han? Var han kokken som fant opp denne fristelsen, eller var han en fattig sjel som desperat forsøkte å motstå potetgryten med ansjos i og gikk i gatene i Stockholm og kjempet mot fristelsen? Og ga han noen gang etter? Jeg antar at jeg må prøve det neste helg for å finne ut hvorfor det er så mørkt uimotståelig.

Så jeg dro til Ikea. Jeg kjøpte, jeg tine, jeg varmet opp, jeg serverte, og hva betydde det hele? Vel, for det første oppdaget jeg at du kan lage en tilfredsstillende middag utelukkende av matvarer kjøpt på Ikea, men det er bare én ekte hovedrett: kjøttbollene. Det er et bredt utvalg av forretter og oster og massevis av desserter. Jeg vil definitivt komme tilbake for å kjøpe flere av disse. Det er også massevis av brød og kjeks. Prisene er forresten lave i tråd med Ikeas retningslinjer.

Og jeg har også lært å ikke bruke mikrobølgeovnen og brødristeren samtidig, fordi strømbryterne er aktivert.

En annen ting jeg lærte var at dette måltidet krevde mange tallerkener og et stort utvalg av gafler i forskjellige størrelser, så jeg har et annet råd: hvis du vil holde kjøkkenet rent, spis ute!