NFLs Preseason Farce

Fansen, spillerne og trenerne hater alle utstillingsspill – men eierne holder ritualet i live.

Profffotball er filet mignon, Sean Connery som James Bond, en tur til Hawaii. Preseason profffotball er tofuburgere, Roger Moore som James Bond, Jersey-kysten.

Pressen hater førsesongens fotball. Fansen hater det, selv om de vil se det hvis det ikke er noe annet på. Spillere hater det fordi de kan være i fare for karrieresluttende skader i meningsløse spill. Selv gamblere hater førsesongens fotball; med så mange nybegynnere og scrubs shuttlet inn og ut av lineups, kan ingen lage realistiske poengspredninger.

Preseason-fotball eksisterer av én grunn: Eierne vil ha det. De vil ha det fordi de ikke trenger å dele inntektene med spillerne, hvis lønn ikke kommer inn før den ordinære sesongen starter og kun får betalt treningsleirpriser for utstillingskampene. Spillerne er der ganske gratis.

Mange har antydet at en mer fornuftig tilnærming enn dagens system ganske enkelt ville være å ta de fire ukene med preseason-fotball og la kampene telle som en del av den ordinære sesongen. Under NFL-lockouten i 2011 var et av eiernes første krav om en ordinær sesong på 18 kamper, selvfølgelig uten ekstra kompensasjon til spillerne, men det kravet ble til slutt droppet. Eierne er helt fornøyde med å beholde all fortjenesten fra 64 meningsløse forhåndssesongspill i stedet for å dele de langt større pengene fra 64 ekte spill.

Hvis du lurer på hvem som gjorde den regnestykket for laglederne, husk at for litt mer enn 60 år siden trodde en rekke lageiere fortsatt at det å sette fotballkamper på TV ville koste dem penger ved å krenke billettsalget. I dag overgår TV-inntektene inntektene fra billettsalg, parkering, konsesjoner og suvenirsalg med omtrent 12 til 1.

MER OM FOTBALL

Den avdøde store San Francisco Forty-Niner-trener Bill Walsh forklarte meg en gang hvorfor preseason var hans minst favoritt del av året.

«Det er bare én begrunnelse for å spille fotballkamper før sesongen starter, og det er å forberede spillerne på trenerens ordninger og å vise trenerne hva nye spillere kan gjøre i disse ordningene. Men det gjør du virkelig ikke. Du er så redd for at dine mest verdifulle spillere skal bli skadet at du ender opp med å stokke dem inn og ut av lagoppstillingen så fort du kan. Så ofte ender du opp med å starte sesongen så uvitende om nye spillere, nye formasjoner og nye spill som du var den første dagen på treningsleiren.'

Sagt på en annen måte, er profotballens preseason det motsatte av baseballs vårtrening. Hensikten med vårtreningen er at veteraner skal komme tilbake fra gamle skader og at nye spillere skal jobbe seg inn i lagoppstillingene ved å vise frem tingene sine. I profffotball er det motsatt. Trenere er redde for å tippe hånden på nye strategier og nye spillere før kampene teller, mens veteraner ikke spiller på full gass av frykt for skader og nybegynnere kan se karrieren gå opp i røyk med ett treff. (Den nåværende NFL skaderapport lister over 200 spillere ute eller tvilsomme med alt fra hjernerystelse til revne knær til brukne bein..)

Alt som er galt med preseason-fotball ble vist levende sist søndag kveld da New York Jets tapte mot Carolina Panthers 17-12. Mye har blitt gjort i løpet av offseason av Jets' nysgjerrige beslutning om å skaffe seg en andre storspiller, Tim Tebow, og hvordan talentene hans (som først og fremst involverer løping) ville utfylle deres treårige veteran QB, Mark Sanchez, visstnok jo bedre passer.

Men hvis Jets hadde nye skuespill å kjøre med Tebow – for eksempel run-pass-alternativer på kort yardage eller quarterback-bootlegs på tredje og lange – viste de oss aldri. Etterpå forklarte en Jets-trener saktmodig: 'Vi ønsket ikke å gi bort noe til motstanderne før sesongen i det hele tatt startet.' Noe som gjorde at forvirrede sportsforfattere prøvde å finne ut hvordan de, hvis de ikke prøvde slike skuespill i konkurranser før sesongen, noen gang skulle øve dem under spillforhold.

Spesielt irriterende for Jets-fans som betalte vanlige sesongpriser for billettene sine – sesongkortinnehavere er tvunget til å kjøpe billetter til minst to utstillingskamper – på toppen av ublu parkerings- og konsesjonspriser , var lagets absolutte avvisning til å prøve å score sitt første touchdown på tre førseason-kamper. Og for mange var det det eneste spillet de fikk se personlig hele året. I det første kvarteret flyttet Jets ballen til Carolina 17-yardlinje og valgte på tredje og femmer å gå for et feltmål i stedet for det første forsøket. I andre kvartal, møtt med et tredje-og-mål på Carolina 3, visket Jets-trener Rex Ryan nok en gang ut og hentet sparkeren hans på plass.

Begge anropene ble møtt med strømme av bu fra frustrerte Jets-fans. Etter kampen sa en til en NBC-reporter: 'Jeg la ut denne typen penger for å se dem trene på field goals?'

Hva, lurer man på, ville det ha skadet Jets eller et hvilket som helst annet profflag å i det minste prøve noe nytt og innovativt i det som egentlig tilsvarer et treningsspill der det ikke står noe på spill? Når trenere viser en så nervøs svikt at de sparker et feltmål fra 3-yardlinjen i en meningsløs utstilling, gir de fansen beskjed om at de ikke skal forvente noe mer når kampene er på ordentlig.

Kanskje en enda større svindel var gårsdagens mye ballade 'omkamp' av Super Bowl-motstandere, NFC-mesteren New York Giants og AFC-mesteren New England Patriots med sine stjerne-quarterbacks, Eli Manning og Tom Brady. I den forunderlig kjedelige 6-3-seieren til Giants, forlot Manning kampen tidlig i andre kvartal, og Bradys klosser rørte aldri kunstgresset til MetLife Stadium. TV-seere så mer av dem i reklamefilm enn de gjorde på banen.

Hvis du kjøpte denne farsen som en ekte omkamp og kastet bort god tid på å se den, fortjente du det du fikk. Og hvis du betalte penger for å se denne triste oppvisningen av desperate tredjestrengere som prøver å ta en plass på vaktlisten, så er du sannsynligvis typen som, som taperne i filmen Stor tilhenger , bakluke og deretter se kampen på en batteridrevet TV på parkeringsplassen. Og til femti dollar en pop for parkering, hvem har råd til å gjøre at ?